Da va man vel heime igjen etter nok en fantastisk ferie.
Først va det København som sku utforskes i 4 daga. Finfin by
Førræstn så blei det ikkje bære trasking i bygate.. Det va jo ski-VM, og det måtte vi selvfølgeli få me oss! Ikkje bærebære alltid når man e i Danmark, di her danskan e særdeles uinteressert i langrenn. Men fant heldivis en svensk kanal på hotellrommet som sendte (bei faktisk EKSTRA arti å se nordmenn vinn gull med svenske kommentatora i bakgrunn)
Veit kje om d her burde vært på trøkk... men æ GRÅT da ho Therese Johaug gikk over målstreken - MAKAN t prestasjon! Han Nortug fikk derimot ikkje tåran mine, men en laaang trillanes latter og et digert smil og endel roping og håing fikk han då ut av mæ. Hehehe, sei ka man vil om den tegninga der, æ syns han e tøff. Litt arti må man da vel få ha det?
Æ veit nu én teng, at hadde det vært Æ som gikk seiranes over målstreken sånn der, så hadd æ da vitterli funne på et og ainna sprell æ og ;)
Så bar det avgårde tell DUBAI førr litt sol og varme på kroppan.
Vi tellbrakte late soldaga på samme plass som sist - why change a winning team? ;)
Men dennan gangen gikk det faktisk ant å nyt sola og varmen, uten å mått hopp i bassenge kvært 5.minutt. Det va ca 20grader kaldare enn sist. (ca 30grader nu mot 48 i juli) Bøkern kunne leses uten at dem gikk fra kværandre i permen, og man slapp å spreng og leit etter side 250-267 under nabosolsenga :)
Stranda og havtemperaturn måtte sjekkes ut. Æ syns dog det va litt førr kaldt t at æ hærtest å bad, (ken så sku tru at æ e samme jenta som på død og liv ALLTI bada i havet på st.hansaften, på hytta i Vesterålen!?) Brrrrr!
og JA - æ e nåkka større i omkrets enn sist æ va i Dubai :)
Sitat svigerfar: "må du nu ikkje sol dæ så masse at det kommer en mulatt ut"
Non har pukla på ryggen - og non har dem på magen :)
Pingpong-power! Konkurransemenneska så vi e begge to va det blodig alvor og både vindstyrke/retning, sollys og ellers alle ytre faktora vi kom på måtte nøye vurderes/skyldes på :P
Takk og lov at vi vant like mange ganga, ellers hadde vi bidd ståanes.
Æ hadde tell og me en aldri så liten "pingpong-strekk" i skuldra!
Værdens høgaste bygning, Burj Dubai. 818 meter høgt! 164 etg! og oppi der har Æ vært!
Rimelig bra utsikt
Trudde et øyeblekk at æ befant mæ i Venezia... Men i Dubai kan ALT lages kunstig. Dettan e jo bære bassengvann
Vannshow uttaførr Dubai Mall
Burj Al Arab. Seilhotellet. Vi spiste lunsj der. Fantastisk latterlig fint hotell.
Vi leide oss sjåfør førr å fer tell Abu Dhabi, nabobyen, ca 1t og 15min kjøring unna. Der ligg nemli Ferrariparken!
Verdens største innendørs førrnøyelsespark (lura på om det e nåkka i Dubai som IKKJE e værdns største?)
Parken va jo, tell min kjæres store skuffelse, STENGT på mandaga, akkurat den dagen vi fant ut å fer dit.. Så det vart inga berg og dalbanetur me 0-200km/t på 4 sekund på han (æ hadde fint tenkt å stå over akkurat d der med tanke på at æ gjerna vil behold magen min foran mæ og ikkje få den ut ryggen!)
Dog fikk vi en særdeles interessant kjøretur me en sjåfør som på turn bortover holdt på å SOVNE bak ratte på 4-felts motorvei i 120km i timen! Æ satt sånn tell at æ så øyan hannes i lillespeile fremme, og plutseli oppdaga æ at her sklir øylokkan igjen! Lettere panisk dulta æ i min kjære å bære "Hærreguuuud han hold på å sovne, du må snakk me han, finn på no å sei, et eller anna, spør han om nåkka, ka som helst, NUUU!"
Vi kom oss velberga frem tell Abu Dhabi, og istede førr Ferraripark bei det værdns NEST største moské (og æ som trudde ALT va det største i værdn der)
Må kje tru at æ slapp inn der me kjole og bærlegga nei...
Av me sandalan og på me BURKA og HODESJAL!
Va litt av en opplevelse. Interessant og facineranes med kulturførskjella. Gikk der og va livredd førr at sjalet skulle bløs av mæ, og at æ sku kom tell å vis mine lyse lange lokker, mens der låg kvitkledde menn rundt mæ, i barfotan på rekke og rad, med panna i golvet og hedra Allah.. Der har æ som hokjønn verkeli ingenting æ sku ha sagt. Herrefred kor gla æ e æ e født og oppvokst i Norge med di privilegian og det sunne kvinnesynet vi har her!
Bilturn heim må og nevnes. Samme sjåfør. Samme 4-felts motorvei begge veian. Samme fartsgrensa på 120-km/t. Plutseli sakna han farta og svenga inn tell sida. Stoppa heilt og sei "I have to pray" før han går ut av biln, dreg opp et bønneteppe fra bagasjerommet, brer det ut framførr biln, og legg sæ ned tell å be! Der sett vi i baksete, mållaus begge to, og veit ikkje heilt om vi ska tør å flir. Vi e mæst facinert... og har selvfølgeli respekt førr andre sine kultura, iallfall når vi befinn oss i baksete av hannes bil, i hannes land..
Etter 5 min e han ferdi.. Og barnslig nysgjerri og uredd som æ e, legg æ mæ ut på en 40 minutters samtale om religion, bønn og kvinnesyn. Frøkteli interessant og få ha en sånn samtale me en voksen, arabisk mann. Men kjent det knøyt sæ litt i magen når æ sporte koffer damen knapt får lov å vis øyan. Svaret han kom med va nemli ei sammenligning me kjøtt på en grill! Altså. Han sa. Det e enkvær mann sin rett å bestem over sett kjøtt. Vest non andre ser at det ligg masse safti, deili, nystekt kjøtt på non andre sin grill, så vil dem ha det kjøttet og ikkje sett eia.. Vest du derimot lar vær å legg fram kjøtte på grilln (dekk det tell i burka) så får du ha d i fred. Det e nemli dett grillkjøtt og ingen andre sitt..
Igjen - gjett om æ e gla æ bor i Norge?!
Mat må man ha.. Og æ gikk nesten i surr i designer-resturanta og uteplassa og hotell og kaféa..
Cavalli, Armani. U name it, eine meir overdådig enn den andre.
Førrsåvidt så va det nu ikkje bære arabiske menn æ rønka på nesen tell der nede.. Mens vi satt og spiste på CavalliClub kommer der inn et følge, et par GAMLE menn og purunge jente. Æ studer jentn litt i øykroken og legg merke tell at hællan på skoen demmes sekkert e like mange cm som kjolelengdn. Dem har aaaaaltførr masse sminke og oooosa parfyme og ser ikkje ut som dem e endag over 15... Naiv som æ e kviskra æ en aldri så liten trussel tell min kjære "altså vest DU lar di datter bli med dæ på middag sånn der kledd og sminka!"
Det går et par sekund og han bære ser dumt på mæ før han svara;
"Ane, kjære dæ, d der e ikkje døtrene demmes"
Vel heime igjen i Tromsø føl æ mæ vældi priviligert.
Førr at æ har muligheten å reis, opplev, se, lukt, føl, samle inntrøkk, ta inn over mæ di utrulige forskjellan som e i værdn.
Og førr at æ har muligheten tell å la vær vest æ vil....
